Hvem kan sende bekymringsmelding?<\/p>\n\n\n\n
Det er ofte barnehager, skoler, helsepersonell eller naboer som melder bekymring for et barns omsorgs- eller livssituasjon.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r barnevernet f\u00e5r en bekymringsmelding om et barn, skal de snarest og innen en uke vurdere om de skal sette igang en unders\u00f8kelse eller ikke. Det betyr at hvis barnevernet \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med bekymringsmeldingen, oppretter de en unders\u00f8kelsessakfor \u00e5 finne ut mer om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r barnevernstjenesten har grunn til \u00e5 anta at et barn har behov for hjelp fra barnevernet, skal de unders\u00f8ke barnets omsorgssituasjon. Hvis det er grunnlag for \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelse, skal barnevernstjenesten snarest og senest innen tre m\u00e5neder unders\u00f8ke innholdet i bekymringsmeldingen. Form\u00e5let med en unders\u00f8kelsessak er \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om barnet og dets situasjon.<\/p>\n\n\n\n
I en unders\u00f8kelse tar barnevernstjenesten kontakt med b\u00e5de foreldrene og barnet. De kommer vanligvis ogs\u00e5 p\u00e5 hjemmebes\u00f8k for \u00e5 f\u00e5 et n\u00e6rmere inntrykk av familiesituasjonen. P\u00e5 m\u00f8tet gjennomg\u00e5r foreldre og barnevernet bekymringsmeldingen sammen. Foreldrene og barnet f\u00e5r muligheten til \u00e5 uttale seg om situasjonen og om hvordan de har det.<\/p>\n\n\n\n
Barnevernstjenesten vil ofte snakke med de ansatte i barnehagen, skolen og andre offentlige instanser som kjenner familien, for \u00e5 h\u00f8re hvordan barnet har det der og hvordan foreldrene fungerer i rollen. Barnevernstjenesten kan ogs\u00e5 be om en sakkyndig utredning.<\/p>\n\n\n\n
Hva skjer etter unders\u00f8kelsen?<\/p>\n\n\n\n
Barnevernstjenesten skriver et sammendrag av unders\u00f8kelsesarbeidet. Og konklusjonen p\u00e5 unders\u00f8kelsen kan v\u00e6re at barnevernstjenesten<\/p>\n\n\n\n
Barnevernstjenesten og familien er ofte enige om at det kan settes inn ulike hjelpetiltak. M\u00e5let med hjelpetiltak er \u00e5 bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De fleste som f\u00e5r hjelp av barnevernet, mottar hjelpetiltak i hjemmet. Hjelpetiltakene skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Eksempler p\u00e5 hjelpetiltak er<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r barneverntjenesten setter inn hjelpetiltak, skal de utarbeide en tiltaksplan for barnet. Dette skal skje i samarbeid med familien. Barnevernstjenesten skal f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med barnet og foreldrene og vurderer om tiltakene hjelper barnet.<\/p>\n\n\n\n
Barnevernstjenesten kan som hovedregel bare sette i verk hjelpetiltak hvis familien \u00f8nsker det. I noen tilfeller kan det gis p\u00e5legg om hjelpetiltak,hvis foreldrene ikke gir tilatelse men da m\u00e5 saken f\u00f8rst behandles av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Foreldrene vil da f\u00e5 oppnevnt advokat, og kan m\u00f8te i fylkesnemnda for \u00e5 gi sitt syn p\u00e5 saken og hvorfor de er uenig med barnevernets p\u00e5stand.<\/p>\n\n\n\n
Foreldre har klagemulighet ved\u00a0 barnevernetshjelpetiltak<\/p>\n\n\n\n
Hvis du er misforn\u00f8yd med det tiltaket, kan du klage til kommunen innen en frist p\u00e5 tre uker fra du mottok det. <\/p>\n\n\n\n
Forklar hva du er misforn\u00f8yd med og hvorfor du mener vedtaket b\u00f8r endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Klagen skal sendes til kommunen, men hvis vedtaket opprettholdes blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgj\u00f8r om klagen.<\/p>\n\n\n\n
Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 flytte barnet ut av hjemmet hvis barnevernet synes at barnets situasjon er s\u00e5 alvorlig at hjelpetiltak ikke er aktuelt, eller n\u00e5r det er fors\u00f8kt hjelpetiltak uten at dette har f\u00f8rt til n\u00f8dvendig bedring. \u00c5 flytte barnet ut av hjemmet kan skje med eller uten foreldrenes samtykke. Barneverntjenesten kan ikke p\u00e5 egenh\u00e5nd bestemme at barn skal flytte hvis foreldrene ikke vil. I slike tilfeller m\u00e5 saken til behandling i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.<\/p>\n\n\n\n
Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene, og bare en liten br\u00f8kdel av unders\u00f8kelsessakene ender med dette. En omsorgsovertakelse er et tvangsinngrep i foreldrenes og barnets gjensidige rett til familieliv. Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor stilt strenge vilk\u00e5r for at barneverntjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene.<\/p>\n\n\n\n
Dersom et barn skal flytte ut av hjemmet uten foreldrenes samtykke, m\u00e5 det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. Fylkesnemnda er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgj\u00f8relsesmyndighet iblant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom.<\/p>\n\n\n\n
Alle vedtak som fattes av fylkesnemnda, kan bringes inn for tingretten for overpr\u00f8ving.<\/p>\n\n\n\n
Alle omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige. Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves n\u00e5r det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Foreldrene kan f\u00e5 pr\u00f8vet sp\u00f8rsm\u00e5let om tilbakef\u00f8ring n\u00e5r det har g\u00e5tt ett \u00e5r siden saken sist ble behandlet av fylkesnemnd eller domstol.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvem kan sende bekymringsmelding? Det er ofte barnehager, skoler, helsepersonell eller naboer som melder bekymring for et barns omsorgs- eller livssituasjon. N\u00e5r barnevernet f\u00e5r en […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/872"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=872"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/872\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":881,"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/872\/revisions\/881"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.svfo.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=872"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}