Barnevernssak

Hvem kan sende bekymringsmelding?

Det er ofte barnehager, skoler, helsepersonell eller naboer som melder bekymring for et barns omsorgs- eller livssituasjon.

Når barnevernet får en  bekymringsmelding om et barn, skal de snarest og innen en uke vurdere om de skal sette igang en undersøkelse eller ikke. Det betyr at hvis barnevernet ønsker å gå videre med bekymringsmeldingen, oppretter de en undersøkelsessakfor å finne ut mer om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder.

Hvordan skal de undersøkelse

Når barnevernstjenesten har grunn til å anta at et barn har behov for hjelp fra barnevernet, skal de undersøke barnets omsorgssituasjon. Hvis det er grunnlag for å åpne undersøkelse, skal barnevernstjenesten snarest og senest innen tre måneder undersøke innholdet i bekymringsmeldingen. Formålet med en undersøkelsessak er å få mer informasjon om barnet og dets situasjon.

  • Terskelen for å starte undersøkelser skal være lav.
  • Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Barnevernstjenesten skal gjennomføre undersøkelsen slik at den i minst mulig grad skader barnet eller familien.
  • Barnevernstjenesten kan bestemme å gjennomføre undersøkelser selv om familien ikke ønsker det.

 

Barnevernstjenesten tar kontakt og kommer på hjemmebesøk

I en undersøkelse tar barnevernstjenesten kontakt med både foreldrene og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. På møtet gjennomgår foreldre og barnevernet bekymringsmeldingen sammen. Foreldrene og barnet får muligheten til å uttale seg om situasjonen og om hvordan de har det.

 

Kontakt med andre instanser

Barnevernstjenesten vil ofte snakke med de ansatte i barnehagen, skolen og andre offentlige instanser som kjenner familien, for å høre hvordan barnet har det der og hvordan foreldrene fungerer i rollen. Barnevernstjenesten kan også be om en sakkyndig utredning.

Hva skjer etter undersøkelsen?

Barnevernstjenesten skriver et sammendrag av undersøkelsesarbeidet. Og konklusjonen på undersøkelsen kan være at barnevernstjenesten

  • ikke finner grunn til bekymring og de avslutter saken
  • foreslår hjelpetiltak til barnet og familien i hjemmet
  • vurderer at barnet lever i en alvorlig situasjon med omsorgssvikt hvor hjelpetiltak ikke er nok og barnet ikke kan bo hjemme. I slike tilfeller fremmer barnevernstjenesten en sak til fylkesnemnda, som er egen rettsinstans for barnevernssaker.

 

Tiltak i hjemmet

Hjelpetiltak

Barnevernstjenesten og familien er ofte enige om at det kan settes inn ulike hjelpetiltak. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De fleste som får hjelp av barnevernet, mottar hjelpetiltak i hjemmet. Hjelpetiltakene skal være med på å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Eksempler på hjelpetiltak er

  • Støttekontakt
  • Barnehageplass
  • Avlastningshjem 

Når barneverntjenesten setter inn hjelpetiltak, skal de utarbeide en tiltaksplan for barnet. Dette skal skje i samarbeid med familien. Barnevernstjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurderer om tiltakene hjelper barnet.

Samtykke til å ta imot hjelpetiltak

Barnevernstjenesten kan som hovedregel bare sette i verk hjelpetiltak hvis familien ønsker det. I noen tilfeller kan det gis pålegg om hjelpetiltak,hvis foreldrene ikke gir tilatelse men da må saken først behandles av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Foreldrene vil da få oppnevnt advokat, og kan møte i fylkesnemnda for å gi sitt syn på saken og hvorfor de er uenig med barnevernets påstand.

Foreldre har klagemulighet ved  barnevernetshjelpetiltak

Hvis du er misfornøyd med det tiltaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. 

Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Klagen skal sendes til kommunen, men hvis vedtaket opprettholdes blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen.

Tiltak utenfor hjemmet

Det kan være nødvendig å flytte barnet ut av hjemmet hvis barnevernet synes at barnets situasjon er så alvorlig at hjelpetiltak ikke er aktuelt, eller når det er forsøkt hjelpetiltak uten at dette har ført til nødvendig bedring. Å flytte barnet ut av hjemmet kan skje med eller uten foreldrenes samtykke. Barneverntjenesten kan ikke på egenhånd bestemme at barn skal flytte hvis foreldrene ikke vil. I slike tilfeller må saken til behandling i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene, og bare en liten brøkdel av undersøkelsessakene ender med dette. En omsorgsovertakelse er et tvangsinngrep i foreldrenes og barnets gjensidige rett til familieliv. Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor stilt strenge vilkår for at barneverntjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene.

Det er fylkesnemnda gjør vedtak

Dersom et barn skal flytte ut av hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. Fylkesnemnda er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet iblant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom.

Klagemulighet og rettigheter

Alle vedtak som fattes av fylkesnemnda, kan bringes inn for tingretten for overprøving.

  • I en sak om omsorgsovertakelse har foreldrene, og barnet selv hvis det har fylt 15 år, rett til fri advokathjelp, rett til å bli hørt, rett til å anke fylkesnemndas avgjørelse til domstolen.
  • Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse. Det er fylkesnemnda eller domstolen som beslutter om det skal være samvær og hvor mye samvær.
  • Det er kun fylkesnemnda og domstolen som kan oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse slik at foreldre igjen kan få omsorgen for barnet sitt. Barneverntjenesten kan ikke bestemme dette.

Alle omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige. Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Foreldrene kan få prøvet spørsmålet om tilbakeføring når det har gått ett år siden saken sist ble behandlet av fylkesnemnd eller domstol.